Kunstig intelligens (KI) har blitt en stadig viktigere teknologi som brukes i en rekke sektorer, inkludert utdanning. KI kan utvilsomt brukes på en smart måte i klasserommet, men samtidig er det viktig å reflektere over konsekvensene. 14. mars i år kom GPT-4, en videreutvikling av teknologien som gjør samtalen mellom menneske og maskin enda bedre. Samfunn, ledere, lærere og elever må sammen medvirke i hvordan bruken av dette skal foregå.
ChatGPT-bruken har tatt av
La oss være ærlige, sa jeg til elevene i starten av januar. ChatGPT hadde tatt verden med storm en drøy måned tidligere, og det ville vært naivt å tro det hadde gått upåaktet hen hos elevene. Det hadde det heller ikke. Etter litt nøling ble det klart at de visste godt hva ChatGPT er og kan gjøre, men også at de hadde mer kunnskap enn meg på området.
Selskapet OpenAI står bak teknologien. De sier ChatGPT og lignende språkmodeller, simulerer oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Teknologien refererer til maskiner eller systemer som er programmert til å forstå naturlig språk, tolke bilder eller lyd, lære av erfaring og ta beslutninger basert på disse dataene. Dette brukes til å skape nye tekster, bilder eller musikk, og kalles derfor generativ kunstig intelligens.
På nettsiden1 kan vi lese at hensikten er å hjelpe menneskeheten økonomisk, sosialt og emosjonelt. På et kollektivt nivå kan teknologien utføre oppgaver mennesker sliter med. For eksempel arbeidsoppgaver som krever spesiell årvåkenhet og nøyaktighet over tid. På individnivå kan den hjelpe til med å skrive jobbsøknader for de som ikke kan lese eller skrive. Det krever imidlertid en enda større grad av interaksjon mellom menneske og maskin enn vi tidligere har hatt.
Menneske vs. maskin er ikke en ny debatt
Tanker om interaksjonen mellom menneske og maskin strekker seg langt tilbake. I antikkens teatre i Aten ble gudenes fremstilling på scenen gjort mekanisk. Begrepet Deux Ex Machina2, som direkte oversatt betyr gud ut fra maskinen, viser til en kranlignende gjenstand som heiste opp skuespillere for å simulere noe overnaturlig og at de svevet over scenen.
Flere hundre år senere skrev Rene Descartes at tanker, følelser og hukommelse følger samme bevegelser som urverket i en klokke3. Descartes skrev ut fra et mekanisk orientert verdensbilde, og hevdet at en konstruert hund var umulig å skille fra en virkelig hund hvis den var godt laget. Dette ble i samtiden oppfattet som svært radikalt. I vår moderne kontekst derimot, kan det være vanskelig å skille en samtalebot fra et menneske.
Samhandlingen mellom menneske og maskin har utviklet seg. Den blir smartere for hver dag, og har gått fra å handle om en innretning utenfor mennesket til noe integrert i kropp og sjel. KI viser nå tegn til å etterligne menneskelige kvaliteter, som moral, kreativitet og intelligens. Det betyr at vi må spørre oss selv om hva den nye teknologien kan brukes til og hvordan vi skal benytte oss av redskapet.
Redskaper skal være til hjelp
Ny teknologi har gjerne to sentrale fellestrekk. Den blir ofte møtt med en blanding av skepsis og framtidshåp, og den er designet for å hjelpe noen med noe. I 1873 stilte Rasmus Malling-Hansen ut verdens første skrivemaskin på verdensutstillingen i Wien4. Han kalte den en skrivekugle på grunn av formen, og den skulle hjelpe pasientene sine på Det rojale instituttet for døvblinde å skrive.
Friedrich Nietzsche var også interessert i denne teknologien5. De siste ti årene av sitt liv slet han med øyeproblemer og svak helse. Han mente derfor at skrivemaskinen var et nyttig verktøy for å effektivisere skrivingen og gi ham muligheten til å skrive lengre og mer komplekse verk. Nietzsche brukte også maskinen til å skrive flere brev, notater og dikt.
I et av brevene skrev Nietzsche at skriveverktøy former hvordan vi tenker. Han påpekte at det ikke handlet bare om teknologi som skulle gjøre det enklere, men at kvaliteten på verktøyet, om det var en fyllepenn eller en fargestift, gjør at vi endrer måten vi tenker på6. Det har å gjøre med sansene som blir tatt i bruk under skriving, ikke ulikt nyere studier på bruk av tastatur vs. håndskrift7.
Bør vi frykte teknologien?
Vi frykter ofte det ukjente. Det er en overlevelsesmekanisme. 14. mars 2023 lanserte administrerende direktør i OpenAI, Sam Altman, GPT-48. Det er en videreutvikling fra GPT-3, teknologien bak ChatGPT, og forskjellen er enorm. Systemet er nå multimodalt, hvilket vil si at samtalen mellom menneske og maskin også kan bestå av bilder og tegn. Det gir flere pålitelige svar, som er mer kreative og nyanserte, i tillegg til at modellen er selvlærende i større grad enn tidligere.
Vi vet ikke hva framtida vil bringe, skriver Altman på Twitter9. Han peker på at modellene kommer til å bli mer avansert, og at de kommer til å bli fullstendig integrert i vårt verdensbilde om ikke lenge. Utviklingen går hurtig framover, men det må være et tett samarbeid med samfunnet underveis. Helst i form av kontinuerlig prøving og feiling. Muligens var det det Microsoft tenkte på med KI-modellen Tay?
I 2016 lanserte Microsoft KI-modellen Tay. Den skulle lære seg språk ved å analysere Tweets, og den skulle deretter poste respons selv. I løpet av 16 timer hadde den imidlertid blitt en rasistisk konspirasjonsteoretiker. Blant annet påsto den at flere av Donald Trumps løgner var sanne, og at terrorangrepet 11. september 2001 var regissert av USA mot sin egen befolkning10. Innholdet ble en sannhet for boten fordi det ble ytret av flere på en digital plattform, og slik sett ble mediet selve budskapet.
Det er mediet som er budskapet
Marshall McLuhan skrev flere bøker på 60-tallet om medienes påvirkningskraft. Flere av teoriene han utviklet blir fortsatt sitert fra i dag. For eksempel så han for seg internettets skapelse, innhold og omfang, og skrev at teknologi om få år ville gjenskape verden i en digital og global landsby11. Til sammenligning er det passende å si nåtidens sosiale medier blir som torgplasser i en by der innbyggerne samles for å diskutere dagsorden.
Han er også kjent for uttrykket The medium is the message. Det handler om at det er mediet selv som bestemmer hvordan mottakeren oppfatter budskapet, ikke selve innholdet12. McLuhan definerte medier som et middel for kommunikasjon i bredest mulig forstand, og pekte på effekten og påvirkningen fra TV og radio. Det kan likevel ikke overgå kunstig intelligens som det mediet med størst innflytelse på budskapet. Det er nemlig i stadig utvikling og vi kan kommunisere med det.
Når ny teknologi gjør seg gjeldende tror vi alltid at vi kan kontrollere den. Det henger sammen med at vi gir teknologien skylden når den ikke gjør det vi håper på. Det er et selvbedrag, skriver McLuhan, og det handler om hvordan mediumet endrer hvordan vi oppfatter virkeligheten, som en saftig biff tyven tar med seg på jobb for å distrahere vakthunden13. Den eneste måten å håndtere ny digital medievirkelighet på, er derfor å bli det han kaller eksperter. Det betyr høy kompetanse i grunnleggende ferdigheter, det vi kaller literacy.
Literacy er sentralt i møte med kunstig intelligens
Grunnleggende ferdigheter ble et begrep med Kunnskapsløftet i 2006. De fem ferdighetene skulle være integrert på tvers av fag og alle fags kompetansemål, og hensikten var elevenes framtidig deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Ferdighetene er igjen nært knyttet til begrepet literacy, fordi det handler om å kommunisere med et bredt spekter av ferdigheter i kulturelle og samfunnsmessige sammenhenger14.
Literacy-begrepet blir definert som meningsskaping i et samspill med lyd, tekst og bilde gjennom forskjellige sjangere og plattformer – gjerne med varierende grad av brukermedvirkning15. Med inntog av KI benyttes alle disse mediumene, men det er særlig brukermedvirkningen som har økt. Grunnen til det er den faktiske samtalen som utspiller seg mellom menneske og maskin, og det gjør det mulig å identifisere, tolke, forstå, skape og kommunisere i større grad enn tidligere.
Kunstig intelligens er literacy i stor skala. Den benytter seg av store språkmodeller (LLM-large language models) til å forutse neste ord i en setning, slik at samtalen flyter naturlig. NTNU har sammen med UiO utviklet NorwAI GPT rettet mot det norske språket16. Det betyr at elever som bruker modeller som ChatGPT, må bruke et språk som er grammatisk og syntaktisk riktig for å få gode svar. Hvilket vil si gode literacy-ferdigheter, som dermed gjør det mulig for elevene å nå målene sine, utvikle kunnskap og potensial.
Flere måter å bruke teknologien på
KI kan brukes på mange måter i klasserommet. For det første kan teknologien brukes for å tilpasse læringen til hver elevs individuelle læringsbehov og preferanser. Ved å analysere data om hvordan en elev lærer og hva han/hun kan, kan KI-teknologi tilpasse undervisningen og gi anbefalinger om læringsressurser og oppgaver som passer for eleven.
For det andre kan den hjelpe lærere med å evaluere studenters arbeid. KI-teknologi kan hjelpe lærere med å evaluere store mengder studentarbeid, noe som kan ta mye tid og krefter. Ved å bruke KI-teknologi, kan lærere få umiddelbar tilbakemelding på studenters arbeid, og de kan fokusere mer på å gi framovermeldinger og hjelp til elevene.
Sten Ludvigsen ved Universitetet i Oslo sier teknologien er en ressurs, og at det ensidige søkelyset på plagiat tar blikket vekk fra nytteperspektivet17. For eksempel bruker han den til å forbedre egne tekster, og bruker svaret han får som et utkast han kan utvikle videre. Det gjelder både innhold og struktur. Han sier det vil hjelpe studenter med å ha et kritisk blikk på informasjonen de selv gir og får tilbake.
Hva sier elevene selv?
For noen dager siden hadde jeg en uoffisiell undersøkelse blant seksti tiendeklassinger. Halvparten hadde god kjennskap til KI, og den andre halvparten hadde noe kjennskap. Over 97 prosent hadde derimot mye kunnskap om ChatGPT og andre KI-verktøy, som Dall-E og Tome og Bing. Verktøyene tok de i bruk umiddelbart, men de har også reflekterte tanker rundt bruken i klasserommet.
En sier at han bruker det «[…] som et verktøy, og at det kommer til å bli brukt på videregående og i arbeidslivet. En annen at […] det kan hjelpe med å gi ideer og nøkkelsetninger og informasjon om et tema». Majoriteten nevner at de setter pris på samtalefunksjonen, og at det er til hjelp. De fleste presiserer også at det ikke er greit å plagiere, noe både Altman og Ludvigsen påpeker.
OpenAI er nemlig klar over at plagiering av tekster i skolen kan øke18. Det handler likevel om hva slags kunnskap vi ser etter hos elevene. Da kalkulatorene ble allemannseie ble ikke kvaliteten på mattetimene dårligere, men innholdet og tilnærmingen til fagstoffet fikk en endring. Det vil si at man måtte se etter annen kompetanse å måle hos elevene, og det er dette som får utviklingen til å gå framover.
Utviklingen er preget av forsiktig optimisme
På mange måter opplever vi kanskje KI som om vi var i den dystopiske framtiden Aldous Huxley skrev om, der innbyggerne konsumerer og blir styrt av soma for å regulere uønskede følelser. Soma er et stoff som kan gi noen timers lykke, men som også forvrenger virkeligheten. Huxley kritiserte nemlig den teknologiske utviklingen og at mennesker lar seg lett manipulere19. Men til forskjell fra romanen, er KI – i hvert fall enn så lenge – preget av optimisme og god moral.
Det er viktig minne om at KI-teknologi ikke kan erstatte lærere, men heller forbedre undervisningen, gi økt forståelse for literacy og KI, og dermed gi bedre resultater for elevene. Det handler om å dra nytte av teknologien, ikke motsatt.
Noter
- https://openai.com/about
- https://snl.no/deus_ex_machina
- Descartes, R. (2003). On treatise of Man. Prometheus, s. 44.
- https://jyllands-posten.dk/nyviden/ECE8025687/verdens-foerste-skrivemaskine-er-solgt-paa-auktion/
- https://thesocietypages.org/cyborgology/2012/07/26/nietzsches-transformative-typewriter/
- https://theconversation.com/technology-changes-how-authors-write-but-the-big-impact-isnt-on-their-style-61955
- https://forskning.no/barn-og-ungdom-hjernen-ntnu/derfor-blir-barn-smartere-av-a-skrive-for-hand/1742792
- https://openai.com/research/gpt-4
- https://twitter.com/sama/status/1625249841927565312?s=20
- https://www.theguardian.com/technology/2016/mar/24/tay-microsofts-ai-chatbot-gets-a-crash-course-in-racism-from-twitter
- McLuhan, M. (1962). The Gutenberg Galaxy. University of Toronto Press, s. 121.
- McLuhan M. (1964). Understanding media: The Extensions of Man. McGraw-Hill, s. 146.
- Ibid, s. 156.
- NOU 2015:8. Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser, s. 34. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/
- https://snl.no/literacy
- https://www.ntnu.edu/web/norwai/norwai-to-introduce-large-norwegian-gpt-model
- https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2023/03/sten-ludvigsen-chatgpt.html
- https://www.businessinsider.com/openai-chatgpt-ceo-sam-altman-responds-school-plagiarism-concerns-bans-2023-1?r=US&IR=T
- Aldous Huxley. (2017). Fagre nye verden. Aschehoug.
Legg igjen en kommentar