Kunstig intelligente språkmodeller har på kort tid fått stor relevans. Elever benytter teknologien flittig, mens lærere og skoler krangler om regelverk. En så viktig debatt bør ha med unge stemmer. Spesielt problematisk er det når brukere benytter språkmodellene som oppslagsverk, uten å faktasjekke konspirasjonsteorier om ekstreme handlinger.
Vi må ha kunnskap om kunstig intelligente språkmodeller
Inga Strümke skriver i boka Maskiner som tenker at kunstig intelligent teknologi allerede har en framtredende plass i samfunnet. Hun peker på hvor vanlig digitale assistenter er, som Siri og Alexa, i tillegg til chatboter vi snakker med daglig på IKEA eller Telenor.
Mennesker lar seg lett påvirke. Med velplasserte uttalelser på sosiale medier, kan digitale boter forme politiske strømninger og beslutninger. Det igjen vil forme vårt verdensbilde og måten vi agerer på og holdningene som oppstår av dette. Grunnleggende kunnskap om teknologien blir derfor avgjørende for å forstå verden, fortsetter hun. Uten kunnskap kan det gå galt.
Når utviklingen går i gale retninger
I 2016 lanserte Microsoft den kunstig intelligente chatboten Tay. Den skulle lære seg språk og naturlige formuleringer ved å analysere Twitter-meldinger, og deretter skulle den selv skape meldinger og svare på andre innlegg. Ideen var god.
Det tok imidlertid bare 16 timer før Tay begynte å spre rasisme og ekstreme konspirasjonsteorier. Blant annet fremmet den udokumenterte påstander fra Donald Trump som sanne, dessuten hevdet at terrorangrepet 11. september 2001 i New York var iscenesatt av USAs egne myndigheter.
I en VG-artikkel fra februar i år finner vi en annen hendelse.
Når en elev spør en bot om norske helter i moderne tid, nevner den Anders Behring Breivik først for hans påståtte arbeid mot islamisering av Norge. Dette illustrerer hvor viktig det er å ha forståelse for teknologien, men også at ungdom er oppvakte og engasjert.
Dagens ungdom er samfunnsengasjerte
Vi hører ofte at dagens ungdom ikke er samfunnsengasjerte, og at de har et algoritmestyrt verdensbilde gjennom sosiale medier. En rapport fra SSB (2022) viser riktignok at kun 1 av 3 unge får med seg nyhetsbildet i tradisjonell forstand, men det er ikke ensbetydende med at de ikke bryr seg.
Selv om mange får nyheter gjennom sosiale medier, er ungdom opptatt av demokrati, klima, fattigdom og andre viktige saker. Nyheter deles ofte digitalt og diskuteres. Det er engasjement i sin reneste form, og det bidrar til å videreutvikle sosiale, kulturelle og politiske institusjoner. Ungdomsengasjementet er også stort rundt krisesituasjoner.
Stort engasjementet etter 22. juli
Etter de ekstreme terrorhendelsene 22. juli, så vi et større politisk engasjement. 2013 var det en økning på 11 prosentpoeng blant førstegangsvelgere fra stortingsvalget i 2009, og på lokalvalgsnivå gikk tallene opp fra 33 til 46 prosentpoeng.
Ungdomspolitiske partier fikk nye medlemmer, ikke bare AUF. Det viser en bevissthet omkring verdien av medlemskap i politiske partier for å forsterke demokratiske prosesser. Det viste seg også, at der voksne fort gikk tilbake til et normalt liv, forble ungdommene politisk aktiv i en lengre periode. Dette er viktig å beholde, og Utøya har slik sett blitt et sentralt sted for ungdom.
Hva blir gjort for å øke engasjementet?
FNs barnekonvensjon er et av tiltakene for å tilrettelegge for økt engasjement. I artikkel 12 står det at alle barn har rett til medbestemmelse i saker som angår dem, og de skal kunne danne seg egne meninger. Alle kommuner skal også opprette et ungdomsråd for å sikre en reell medvirkning (Kommuneloven §5-2).
Skolen bærer også et stort ansvar. I formålsparagrafen til opplæringsloven står det at alle elever skal kunne delta i arbeid som bidrar til samfunnets utvikling, og de skal utvikle holdninger som fremmer et demokratisk levesett.
Alle barn og ungdommer skal ha muligheter for å kunne arbeide med elevdemokrati i praksis og medvirkning til utdanningens innhold (Forskrift til opplæringsloven §1-4). Denne åpenheten inn mot egen skolehverdag bidrar til å forsterke samfunnsengasjementet og samtidig gi ungdommer muligheten til å forme og utvikle samfunnet videre.
Skape mer deltakelse mot ekstreme handlinger
To dimensjoner er viktig for å skape mer deltakelse blant ungdom. Vi må aller først påse at lover og styringsretninger faktisk følges. Det betyr at vi må vie tid og plass på offentlige arenaer, som skole og andre samfunnsposisjoner.
Vi tømmer store ord og løfter for mening når vi ikke omsetter dem i praksis.
For det andre må ungdom få en reell mulighet til å delta. På lokalt nivå handler det om å fange opp og videreformidle de unges stemmer i skole og på fritiden. Det kan gjøres muntlig og skriftlig, på skoleblogger og i media med engasjerte lærere og foreldre. Men også i elevråd og i utvalgte fokusgrupper.
På nasjonalt nivå kan det også være aktuelt å senke stemmerettsalderen til 16 år. I et prøveprosjekt fikk utvalgte 16-åringer stemmerett ved kommunestyrevalg. De unge opplevde å bli hørt. De fikk reell innflytelse. Flere ble også valgt inn som kommunestyrepolitikere, noe som på sikt har en positiv effekt.
Med ungdom mot ekstremisme
Vi vet at ekstreme holdninger kan øke gjennom bruk av kunstig intelligente språkmodeller. Språkmodellene har lært naturlig språkføring, og det gjør det vanskeligere for oss å skille mellom desinformasjon, manipulert innhold og radikaliseringsforsøk.
Ungdom har på sin side et stort engasjement ekstremisme, og de er snare til å ta i bruk ny teknologi. Av den grunn er det avgjørende at de også slipper til i debatten om bruk av kunstig intelligente systemer i skolen.
Kronikken er også publisert i Dagsavisen: https://www.dagsavisen.no/debatt/2023/07/25/ungdom-ma-slippe-til-i-debatten-om-kunstig-intelligens/
Legg igjen en kommentar