Å lære med KI: Lag ditt eget studieprogram

Hvordan kan du best lære med KI? Kod ditt eget program som hjelper deg til å tenke framfor å gi deg svarene.

There is no such thing as a free lunch, skrev Milton Friedman i 1975. Han pekte på et økonomisk prinsipp, der fordelaktige tjenester ofte viser seg å ha en skjult kostnad. Prinsippet har stor overføringsverdi på andre områder. For eksempel vil du aldri bli god i sport dersom du ikke legger ned betydelig innsats i grenen du er utøver i. Det handler om å bygge praktisk erfaring og kompetanse over tid.

Slik er det også når du skal lære deg teoretisk kunnskap. Man må lese, skrive, tenke, feile, og så lære av feilene. Da oppnår vi en erkjennelse som er koblet på den emosjonelle komponenten i læringen. Den kjennes fysisk på kroppen når man har mestret det som tidligere ble sett på som umulig. Til forskjell fra å få opplest noe uten å ha jobbet for det, lagres følelsen av mestring dypt inne i deg. Det lærer vi av og det husker vi fordi vi tar oss tid til å fordype oss.

Å sette av tid til aktiviteten

Å lese fag- og forskningsartikler utgjør en stor del av et profesjonelt liv. Det handler om å kunne utføre arbeidet på god måte, og samtidig holde seg oppdatert på fagfeltet du er en del av. Problemet er ofte å finne tid i en hektisk hverdag, og det er lett å be om en oppsummering før man i det hele tatt leser artikkelen. Det er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste.

Når jeg skal lese en tekst, må jeg først prioritere aktiviteten. Jeg må sette av tid. Deretter, før jeg starter å innholdet, spør jeg meg selv: Hva kan jeg om dette fra før? Hvor skal jeg finne svar? Hvilke kilder bør jeg undersøke? Hvordan skal jeg forstå overskriften? Denne idemyldringa skriver jeg ned på papir. Etter jeg har lest teksten, ser jeg på notatene mine og gjør justeringer ut fra den nye forståelsen. Det skaper dybdelæring og forståelse.

Å sette læringsprinsipper først

Læringsprinsippene over er velprøvde. Det handler om førkunnskap, utforsking og problemløsing, som sammen skaper varig læring og mestring. Og dette er uavhengig om du skal forstå noe i grunnskolen, i et høyere utdanningsløp eller som voksen. Nå, i den kunstig intelligente tidsalderen, får jeg ukentlig spørsmål fra elevene mine om å bruke KI for å undersøke et tema før det har tenkt over det eller lest fagartikkelen. Læring er ikke en sprint, sier jeg da.

Det handler om å lære seg å lære. Opplæringsloven og læreplanverket er tuftet på at elevene skal forstå sine egne læringsprosesser og faglige utvikling. Det er først når de har oversikt over hva de kan, og kunnskap og verktøy til å utforske det de ikke kan, at de utvikler selvstendige tanker, innsikt og livslang læring. Og først da kommer KI inn i bildet.

Å lære med KI

KI er en enorm ressurs. Store språkmodeller kan trekke linjer og finne detaljer jeg ikke før har tenkt. Men da må jeg først ha gjort meg opp en mening om et tema basert på kunnskap, erfaring og kreativitet. Det er mine tanker og hva jeg sitter igjen med av læringsutbytte, som er viktige. KI skal kun hjelpe med kritisk tenkning og oversikt, en slags sokratisk fødselshjelp for ny, unik forståelse.

På bakgrunn av notatene jeg skriver når jeg jobber med tekst, ber jeg modellen utfordre meg. Jeg vil at den ikke gir meg noen svar, men heller finner svakheter og hull i resonnementene mine. Uansett hva jeg skal bruke notatene til, skriver jeg alltid et kort sammendrag og spørsmål til hvordan jeg kan bruke informasjonen i egen praksis. Helt til slutt kan jeg be KI om vurdering av forståelsen min, hvis det er behov. Det fremmer god studieteknikk og digital kompetanse.

Å kode med KI

Det siste året har jeg laget mange apper og programmer. Jeg har flere læringsapper til elevene mine som trenger noe ekstra, som bare den ene eller noen få har behov for. For eksempel har jeg laget apper for å hjelpe ukrainske elever med muntlig forståelse, elever med autisme med å forstå konseptet tid og nevrodivergente med å strukturere hverdagen. På grunnen av kraften i KI, kan alle lage programmer som kan utgjøre en forskjell for deg selv eller andre.

Å kode med KI er ikke noe annerledes enn å snakke med en bot. I stedet for å be om oppsummeringer og forklaringer, ber jeg om digitale verktøy. Prosessen er den samme. Jeg idemyldrer, undersøker lignende programmer og tenker igjennom personvern og etiske utfordringer. Og det viktigste: hva skal programmet gjøre og ikke gjøre. Når jeg har en plan, fortsetter jeg inn i et kodeverktøy, som Claude Code, Cursor, VS Code eller Codex. Slik startet også arbeidet med Appen Lærbar.

---

Fig. 1. Samtale med språkmodellen

En av mange iterasjoner i et naturlig språk med Claude Code om funksjoner i appen.

Lærbar, en app for å lære grundig

På forsiden av appen blir du bedt om å laste opp en PDF du vil lære. Disse omdannes til kurs. KI trekker ut 5-12 kjernekonsepter fra teksten, og når du trykker på kurset kommer du til læringsrommet. Der finner du en oversikt over kjernekonseptene, en læringsfane, repetisjon, flashcards og nedlast av html til lokal læring. Hensikten med appen er å mestre konseptene over flere runder slik at du husker fagstoffet bedre.

---

Fig. 2. Dashboard Lærbar

Oversikt
Statusoversikt over hvert konsept (ikke sett / under læring / i repetisjon / mestret)

Lær
Svar med egne ord på konseptene med selvtillitvurdering. Få tilbakemelding

Repeter
Spaced repetition med SM-2-algoritmen. Kun konsepter som er mestret dukker opp til repetisjon.

Flashcards
Gjennomgang av fagtekst som endrer formuleringer for å unngå pugging av ordlyd.

Last ned
Eksporterer kurset som en selvinneholdt HTML-fil som fungerer helt uten nett

Appen benytter flere læringsstrategier. Hvert konsept besvarer med åpne spørsmål, og KI vurderer om du har forstått. Første gang du svarer riktig er du ikke ferdig. Konseptet legges i repetisjonskøen og kommer tilbake etter et beregnet intervall. Det er kjernen i begrepet Spaced repetition. Det er først når du henter det frem og besvarer riktig etter flere runder, det regnes som mestret. Progresjonen vises ikke før du har flere bekreftede gjenhentinger over tid.

---

Fig. 3. Læringsfanen

Læringsfanen er stedet du svarer på konseptene. Du får ingen svar, men KI analyserer om du kan bevise forståelse av de ulike konseptene. Svaret er utformet slik at du skal få drahjelp i tankeprosessen. Først ved å påpeke det som er godt svart og deretter gi tips til hvordan svaret kan bli bedre. Bruker skriver helt til man kan bevise god forståelse, og så sende til repetisjon.

På forsiden ligger oversikten over alle kursen som er lastet opp og mestret. Der får man en visuell oversikt over studieaktivitet, heatmap, læringskurve og dagens kort basert på interleaving-prinsippene.

---

Fig. 4a. Forsiden

Forsiden viser antall kurs og en visuell oversikt over mestring og aktivitet.

---

Fig. 4b. Forsiden

Forsiden viser også mestring av konsepter illustrert med heatmaps og læringskurver.

Å bruke teknologi for å fremme læring

Det er flere grunner til at jeg lagde akkurat denne appen. I en digital verden der alt beveger seg hurtig, vil jeg bruke teknologi som kan hjelpe meg å tenke og ikke bare konsumere. Det er å lære seg å lære med teknologi. Det er også et stort læringspotensial i å lage et verktøy selv, som handler om skaperglede og kreativitet.

Digital kompetanse er ikke bare ferdigheter til å bruke digitale verktøy. Det er også å forstå og forme dem gjennom å se et problem og bygge en løsning for å løse dem. Så neste gang du du skal be kunstig intelligens om svar, prøv heller å lage et program som utfordrer tenkningen din på nye og unike måter.

BYOK: Bring your own key

Mange av appene jeg lager benytter seg av prinsippet BYOK, bring your own key. Det betyr at programmet er åpent og gratis å bruke, men du betaler for din egen bruk av kunstig intelligens. For eksempel i Lærbar, som jeg snakker om i denne artikkelen. For å prøve ut appen, følg denne oppskriften: