Ny bok fyller kunnskapshull og bygger bro mellom motsetningene i dagens skoledebatt, lyder teaseren til fredagens boklansering i kjelleren på Litteraturhuset. Det er forskningssenteret Intermedia, forskergruppene CHANGE og Transaction som sto for regien av lanseringen. Bidragsytere i antologien var blant andre Barbara Gentikow, Egil G. Skogseth og Svein Østerud. Disse hadde også hadde et forfatterinnlegg om terror, dataspill og literacy eller, som det ble hevdet, kansje mangelen på sådan.
Partners in crime, Anton Höem og Christian Beck hadde benket seg på første rad, i tillegg til flere oppmerksomme og lydhøre studenter fra PFI som hadde funnet veien ned i ”den litterære hule” denne solfylte ettermiddagen.
Professor Roger Säljö fra Göteborgs universitet hadde i sin kommentar til boken et meget bra innspill til literacy standards in society. Han tok inngående for seg innholdet, utformingen og implikasjoner som en følge av dette, og startet med å forklare the great divide –samfunn som bruker eller ikke bruker skriftspråk.
Speach makes us human, literacy makes us civilized
Skriftspråket som en forløper til skolen, nevner Säljö, som helt essensielt. Vi ble med på en liten reise fra Gütenberg og Lüther, til cyber-literacy i det senmoderne. Literacy handler om klasseskiller og hvordan være en kompetent bruker. Hva trenger vi for å hevde oss i et senmoderne perspektiv? –blir det spurt om retorisk fra talerplass. Literacy handler om spesialisering i nye tekstbegreper som transformative, digital, visual og multimedia med umiddelbar tilgang til informasjon. Säljö poengterte denne spesialiseringen av skriftspråket med å vise til en liste med pokerresultater som han kalte ”ikke akkurat høy-litteratur”.
Reading, writing, watching –challenges to habitualized literacy og political literacy ble trukket frem som betydningsfulle i antologien. Det samme ble recontextualizing knowledge –curriculums, og the literacy of user generated artifacts. Fra stamplass blir det filosofert rundt hva mediene gjør med oss i dag, og hvilke implikasjoner dette har for skolen og didaktikken. Det blir implisitt slått fast at litterære ferdigheter fortsatt er relevant for kritisk tenking, kunsten å skaffe overblikk og å sortere informasjon. Man kommer selvsagt heller ikke forbi estetikken som et dannelses bidrag i literacy-begrepet.
Redefinering av utdanningen i det senmoderne, en utvidet betydning
Hans Christian Arnseth ved PFI, spør oss –er literacy en ting eller en egenskap for å oppnå spesifikke mål, såkalt purposeful behaviour? For å se en film kreves det visual literacy, forklarer han. På kino har man kanskje popcorn og venner ved siden av deg, mens hjemme med fjernsynet har man muligens en kone med strikketøyet i fanget. Mediet er det samme, men konteksten forandres sammen med vår tilnærming.
Prof. Emeritus Svein Østerud kaster et avsluttende lys over begrepet, og gir oss en utvidet betydning av literacy som alle former for kommunikasjon. Det kan være kroppsspråk eller bilder, video eller lyd. Det handler om å forstå symbolsystemene. Det er nye utfordringer i skolen som gjør krav på en solid digital og kulturell kompetanse som varierer fra kontekst til kontekst. Det snakkes om å syntetisere det dannelsesteoretiske og det formale som en form for praktisk litterær mestring på alle arenaer.
Avslutningsvis undrer jeg. Er dette det etterlengtede paradigmeskiftet i pedagogisk forståelse vi nå står ovenfor, eller kan det ligge en overforenkling i å totalisere hele tilværelsen til å omhandle tekst?
Først publisert i Pedagogisk Profil, Universitetet i Oslo. Se publikasjon
Legg igjen en kommentar